Her følger et utvalg eksempler/forslag til spørsmål du kan stille muntlig eller skriftlig til Trx-Buddy – din rådgiver og assistent, begrenset til data og informasjon vi samler inn på vegne av din virksomhet i tillegg til generelle eksterne faktorer som kan påvirke virksomhetens drift, budsjetter og resultater.

1. Etterspørselsprognoser og salgstrender (leverandør/produsent)

Leverandører vil forstå hvordan etterspørsel utvikler seg per kjede og kategori – og hvor de skal prioritere sortiment og lanseringer.

• Kan du vise hvilke kjeder/forhandlere som vokser raskest innen [Kategori], og hvordan dette påvirker våre salgsprognoser per kunde? 


• Hvilke produkter i vårt sortiment har synkende gjennomsalg hos nøkkelkunder, og hva er de viktigste årsakene (pris, konkurrenter, ESG-score)?

• Hvilke nye lanseringer hos våre konkurrenter ser ut til å stjele etterspørsel fra våre produkter hos kjedene? 

• Hvordan forventer du at etterspørselen etter våre øko-/ESG-merkede produkter vil utvikle seg per marked neste sesong?
• 
Hvilke produkter med lav ESG-score hos oss er i ferd med å miste hylleplass eller få dårligere eksponering hos forhandlerne? 

• Kan du identifisere hvilke kjeder som er mest mottakelige for ESG-profilen vår, og hvor vi bør prioritere lansering av nye bærekraftige produkter? 

• Hvilke kundesegmenter hos forhandlerne reagerer mest positivt på våre ESG-budskap (f.eks. yngre, urbane, friluftskunder)? 

• Hvilke markeder/kjeder ser størst vekst i etterspørsel etter produkter med høy sosial score (f.eks. fair trade, minstelønn)?

Fokus med ESG – produkt- og sortimentsutvikling

• Hvilke av våre produkter med høy ESG-score har uforløst salgs­potensial hos eksisterende forhandlere basert på lignende lanseringer? 

• Hvilke kundekrav/ESG-trender i forhandlerleddet bør vi ta inn i neste produktutviklingssyklus (materialvalg, sporbarhet, reparerbarhet)?

2. Tilbud, produksjonsplan og lagernivå (leverandør/produsent)

Spørsmål fra salgsplanlegging, produksjon og logistikk – for å unngå både restordre og overproduksjon. 

• Kan du vise dagens lagernivå per SKU og per hovedkunde, og hvor vi har høy risiko for restordre eller ‘stockout’ de neste 4 ukene? 

• Hvor har vi overproduksjon eller overlagring på fabrikk/sentrallager, og hvilke kjeder kan realistisk absorbere dette volumet via kampanjer? 

• Når bør vi senke produksjonstakten på [SKU/Kategori] basert på reell salgstakt ut i butikkene?
• Hvilke produkter har høy retur/klagefrekvens fra forhandlere, og hvordan påvirker det både kost og ESG-fotavtrykk? 

• Kan du gi oss et WOS-bilde (‘Weeks of Supply’) per kunde for nøkkel-SKU, og foreslå produksjonsjusteringer?

Fokus med ESG – ESG-justert produksjon og lager

• Hvilke produkter med høy klimabelastning per enhet bør vi redusere produksjonen av, gitt dagens etterspørsel og ESG-krav fra kjeder?
• Hvor har vi ‘overstock’ på ESG-sterke produkter, og hvordan kan vi bruke dette strategisk i kjedeforhandlinger (kampanjer, eksponering)? 

• Hva er miljø- og avfallskostnaden dersom vi må destruere eller kraftig nedskrive salgsprisen på overproduksjon på [SKU]? 

• Hvilke fabrikk-/produksjonslinjer har dårligst ESG-profil, og hvilke produkter fra disse er mest utsatte for fremtidige krav fra kjedene? 

• Hvor kan vi hente størst ESG-gevinst ved å flytte volum fra én fabrikk/leverandør til en annen, uten å skape leveringsrisiko?

3. Balanse mellom tilbud og etterspørsel (leverandør/produsent)

Brukes når leverandør/produsent må velge mellom kunder og produkter – og minimere tapt salg.

• Hvilke produkter har systematisk mismatch mellom vår produksjonsplan og reell etterspørsel i forhandlerleddet, og hvor mye omsetning taper vi/forhandleren? 

• Hvilke kjeder har størst risiko for å gå tom for våre bestselgere, og bør vi prioritere dem i allokering ved knapphet? 

• Bør vi trekke ned produksjon eller re-allokere volum på tregtselgende SKU, eller heller investere i markedsstøtte hos nøkkelkunder? 

• Hvilke produkter burde vi fase ut tidligere fordi etterspørselen faller raskere enn planlagt? 

• Hvilke kampanjer fra kjedene har historisk hjulpet oss å balansere over- og under-tilbud på en lønnsom måte?

Fokus med ESG – ESG i ubalanse-deteksjon

• Hvor mye verdi går tapt på grunn av ubalanse i våre mest bærekraftige produkter (for lite volum ute i butikk ift. etterspørsel)? 

• Hvilke produkter med høy ESG-risiko blir presset inn i kampanjer for å tømme lager, og hvilke regulatoriske/omdømmemessige risikoer skaper dette? 

• Kan du sammenligne ESG-score på produkter vi overproduserer vs. produkter hvor vi har underdekning hos kjedene? 

• Bør vi omprioritere produksjon fra høyrisiko-verdikjeder til lavrisiko-kjeder for å redusere både ESG-risiko og fremtidig avskrivning av lager? 

• Hvilke kunder (kjeder/markeder) er mest villige til å ta inn ekstra volum av ESG-positive produkter for å hjelpe oss å balansere porteføljen?

4. Leverandørkjede og kostnadsoptimalisering (upstream fokus)

Fra innkjøp, supply chain og finans – for å styre råvarekost, risiko og servicegrad mot kjeder.

• Hvilke av våre underleverandører (materialer/komponenter) driver frem mest kostvolatilitet i vår varekost, og hvordan henger dette sammen med etterspørselsmønstre hos kjedene? 

• Hva er ‘break-even’ på å øke sikkerhetslager av kritiske innsatsvarer for å sikre leveranser til nøkkelkunder neste sesong? 

• Hva koster det oss å ha for høyt lager av ferdigvarer når kjeden reduserer bestillingene med [xx] %? 

• Hvilke leverandører/fabrikker skaper størst risiko for forsinkede leveranser og bøter/straffer fra kjedene?
• Kan du simulere effekten på margin hvis vi flytter volum til en litt dyrere, men mer stabil leverandør med bedre ESG-score?

Fokus med ESG – ESG i leverandør- og kostvurdering

• Hva er den totale ESG-kostnaden (klima, sosial risiko, ‘compliance’) ved å fortsette å bruke en lavkostleverandør med svak ESG-score versus å bytte? 

• Hvordan påvirker valg av råvareleverandør vår CSRD-rapportering og kjedenes egne ESG-krav? 

• Hvor kan vi redusere totalkostnad på sikt gjennom ESG-samarbeid med kjedene (f.eks. felles prosjekter for sporbarhet, retur og reparasjon)? 

• Hvilke komponenter/råvarer gir størst mulighet for å kutte utslipp per enhet uten å svekke kommersielle vilkår mot kjedene?
• Hvor er risikoen størst for kostnader ved ikke-compliance i vår ‘supply chain’ (f.eks. menneskerettigheter, ‘due diligence’), sett opp mot våre største kunder?

5. Scenario-planlegging og «hva-om»-analyse 

Ledelse og nøkkelkunder vil se hvordan leverandør/produsenten håndterer etterspørselsjokk, vekst og nye krav.

• Hva skjer med vår evne til å levere til nøkkelkunder dersom etterspørselen øker 20% neste sesong i [Kategori], gitt dagens kapasitet og ledetid? 

• Hva om en nøkkelleverandør av råvarer faller bort i 3 måneder – hvilke produkter og kjeder blir hardest rammet, og hvilke alternativer har vi? 

• Hvordan vil en kraftig valutabevegelse eller fraktkost-økning påvirke lønnsomheten per kunde og per produktlinje? 

• Hva-om-scenario: En stor kjede krever 30% reduksjon i CO₂ per produkt innen to år – hvilke produktlinjer og fabrikker må vi endre først? 

• Hvordan påvirker ulike prisøkingsscenarier (f.eks. +5%, +10%) både volum og relasjon til topp 5-kunder?

Fokus med ESG – simulere ESG- og reguleringsscenarier

• Hva om CSRD og nye ‘due diligence’-krav gjør at kjeder kun vil ta inn produkter med dokumentert lav ESG-risiko – hvor mange av våre SKU ville falle ut av sortiment da? 

• Hvordan vil strengere klimakrav, f.eks. CO₂-toll eller krav til lavere utslipp i transport, påvirke våre marginer og leveringsstrategi? 

• Hva om vi lanserer en dedikert ESG-produktlinje med høyere pris – hvilke kjeder og markeder er mest sannsynlig å adoptere dette raskt?
• Hvordan vil ulike værscenarier (mild vinter, ekstrem sommer) påvirke både etterspørsel og ESG-fotavtrykk for våre viktigste produktkategorier?